VFK formålsparagraf lyder slik: 

Klubbens formål er å samle alle som har interesse av fuglehunder i felles arbeid for å høyne hundenes kvalitet, så vel eksteriørmessig, som når det gjelder dugelighet på jakt. Sitat slutt. 

Lever klubben etter denne formålsparagraf?
I dette jubileumstidsskrift skal vi ”ta pulsen på klubben” og forsøke å presentere status for denne 10 års periode.

VFK har en stabil medlemsmasse på i underkant av 300 personer. Klubben har en rekke flotte representanter, både to og firbente, som er synlig i norsk fuglehundsport på flere områder.

Klubben har svært god økonomi og en aktivitetsplan som vitner om stort engasjement. Bedriften Norge ”går så det suser” og dette gjenspeiler seg også i fuglehundsporten. Folk har generelt god økonomi og har da også anledning til å leve et aktivt liv. Om dette gagner fuglehundsporten i det lange løp får etterslekten svare på.

Vi kan vel uten videre konkludere med at de fleste oppdrettere i VFK har prioritert hundenes dugelighet på jakt, fremfor eksteriør, i sitt avls arbeid. Dette tror jeg de aller fleste vil være helt enige om har vært en riktig prioritering.

Organisasjon
VFK har i lengre tid ønsket en organisasjonsendring innen fuglehundsporten. Kritikken har spesielt vært rettet mot NKK. Fra 1.1.2007 skjer en omfattende organisasjonsendring der samtlige medlemmer i VFK blir medlem i NKK. Fuglehundklubbene inngår nå i en nyopprettet jakthunddivisjon. Det skal bli spennende å se om denne divisjonen vil virke positivt for utviklingen av fuglehundsporten.

VFK har vært representert i flere viktige utvalg i FKF. (Fuglehund Klubbenes Forbund). Jan Rune Sunde som styrerepresentant og Terje Tvedt i EDB utvalg og derbykomité. Terje er tildelt FKF sitt gullmerke for denne innsatsen.

Samarbeidet blant fuglehundklubbene i Sør-Norge har i alle år vært preget av stor enighet og en felles forståelse. Samarbeidet kunne vært bedre når det gjelder koordinering av prøvearrangement. Dette bør klubbene ha mer fokus på i kommende 10 års periode.

VFK har et godt samarbeid med spesialklubbene i distriktet. Fuglehundmiljøet på Vestlandet er stort sett rolig og lite konfliktfylt.

Formenn i denne 10 års periode har vært:

Styret
I styreprotokoller til VFK finner man stadig et punkt som er gjenganger på dagsorden. ”Prøveterrenger”. Det er imponerende å se den innsats som legges ned for å skaffe tilveie egnete prøveterreng. Medlemmer har mye å takke disse personene for i denne sammenheng. Klubben har vært velsignet med en rekke svært gode prøveterreng.

Jubileumsfest
VFK arrangerte en flott jubileumsfest i 2006. Ca. 100 personer hygget seg med utsøkt mat og drikke. Det ble holdt mange flotte taler og overrakt flotte gaver fra våre samarbeidsklubber. Det ble fremført et dikt laget av en av klubbens medlemmer som her gjengis i sin helhet.

Hunden og eg

Me er samla til 80 års jubileumsstund
Berre på grunn av hagle og fuglehund?
Nei, ikkje berre, men det er ei årsak
Me elskar fuglehundsport med nappetak
Ute i allslags ver, likar å tevla om sværa pokal
Dei fleste vil sei vi er steikande gal.

                            ¤

Hund er vår hobby, nei, livsstil vil eg sei
Me brukar mykje tid, kjerrig vert lei
betalar i aust og i vest men bryr oss ikkje
For inkje er mykje for mi stjernebikkje
Då drit eg i pengar, i tid og i jobb
Du kan godt kalla meg vestlandssnobb.

                            ¤

Men kvifor gjer eg på dette
Det undrar eg stundom på, og det med rette
Eg elskar min hund av heile mitt hjarte
Den er meg so trufast i stundene sarte
Då kjem den logrande med si kolde nase
Kviskrar, elskar deg far, du menneskerase.

                            ¤

Hunden min orsakar alt gale eg gjer
Den tilber sin eigar alt da som skjer
Eg hugsar den gongen eg banka deg flat
Eg orka ikkje leita, eg var berre lat
Då sonen fortalde om standen du hadde
Trufast du gjekk mot fløyta, til han, som sjela di skadde.

                            ¤

Eg angrar, eg angrar kjære trufaste ven
Eg håper inderleg handlinga ei gav deg me’n
Jegeren handla i affekt den gongen i lia
Eg var redd for deg, har ikkje gjort da sia
Eg ber om årsak for denne idiotiske handling
Ein ynkelig jeger eg er, eg seir, i denne forsamling.

                            ¤

Din logrande hale i drivande søk vil eg alltid hugse
Du dreg mot vinden og leitar i kvar ei buske
Og brått du stivnar, hjartet  mitt dundrar og slår
Sjå hunden min, atleten og venen, den står
Det blikk du sender, straks før avanse
Fortel , den fuglen er heilt utan sjanse.

                            ¤

Men innrømma må eg, eg bommar i blant
Du avsøkte fjellet, gjorde jobben og fant
Ditt blikk på meg, seier det meste ved slike blunder
Far, eg gjer feil, har og mine svake stunder
Eg tilgjer denne gongen, hugs du er feit
Og  jakt er jo da kjekkaste eg veit.

                            ¤

Eg hugsar den ildraude haustdagen, været var flott
Å, Gud eg var stolt, alle var slått
Du flaut over vidda , fant fugl alle stader
Domarane glisa, var nøgde, strekar i alle rader
Dei gav heder, skryt og pokal
Var det rart me tørna heilt gal.

                            ¤

Ditt auge viste at du og var glad og litt kry
Vi feira den gongen, du og eg, var andre til bry
Våre vener sit her i kveld og hugsar den natta
Barrekninga vart jo enorm, og ingen rabatta
Eg håper dei fleste har tilgitt oss dette kalas
For i kveld er det på klubben vi skal gjere stas.

Tore Kallekleiv (ref.red)

Gullmerkepersoner
Kjell Hesjedal ble tildelt klubbens hederstegn på jubileumsfesten
Knut N. Klepp, Ole Daltveit, Odd Opheim og Kjell Hesjedal innehar klubbens hederstegn ”Gullmerket”.

Personer som er gått bort
Rolf ”Hunter” Vikøren døde på fuglehundprøve på Dagali. Rolf var en svært aktiv og positiv deltager som alltid stilte opp når han ble spurt. Det var også et stort tap for klubben når en flott dommer som Helge Kråkevik døde.

Dette var hederspersoner som gikk bort så altfor tidlig. Fred over minnet.

Høyfjellsprøver
Klubben mistet sin høyfjellsprøve i Hemsedal i 2002. Dette var et stort tap for klubben. Det ble jobbet iherdig og klubben fremskaffet nytt prøveterreng i Raggsteindalen. Denne prøven har allerede fått svært godt omdømme.

VFK leide terreng på Dagali i flere år. Dette var et meget bra treningsterreng som det også ble arrangert prøve i.

Vinterprøver
VFK arrangerer årlig en meget attraktiv vinterprøve på Fillefjell. Flotte terreng med prima fuglebestand har vært merkevaren.

Kvinneradprøven er en forholdsvis liten prøve med en flott sosial profil. Samtlige deltagere bor under felles husholdning i en brakkeleir.

Mjølfjellprøven arrangeres i samarbeid med Voss Jakt & Fiskelag. Dette er også en svært populær prøve som tidvis opererer med skyhøy premieringsprosent.

Gaularprøven ble arrangert noen få år. Fuglebestanden var god men det lykkes ikke å få til en felles innkvartering som ofte er nøkkelen til suksess.

Skogsfuglprøver
Våre tradisjonsrike rugdeprøver i Os er fortsatt en aktivitet som tiltrekker seg personer med jaktblod i årene. Dette er en av de svært få gjenlevende prøver der det er anledning til å felle vilt.  De siste år er prøven flyttet til senere tidspunkt på året. Dette er gjort pga de erfaringer aktive rugdejegere gir tilbakemelding om. Erfaringene tyder på at rugdetrekket på Vestlandet kommer stadig senere. Kan dette ha noe med den varslede klimaendring å gjøre?

Vårt seniormedlem Egil Greve vant RUGDEPOKALEN til odel og eie i 2003. Samtlige napp i pokalen tok han med sine fremragende Bretons.

Stordprøven
Det lykkes klubben å få tak i orrfuglterreng på Stord. Dette er stort sett åpne skogsfuglterrenger med svært god fuglebestand. Det er utdelt en rekke flotte premier og det er et stort ønske om at denne prøven skal fortsette.

Bergensdekkenet
Bergensdekkenet skal først og fremst være en uoffisiell konkurranse spesielt tilrettelagt for unge hunder og nyetablerte førere. Vi konstaterer stadig at flere av de ”garvede” også dukker opp og viser sine håpefulle. Løpet arrangeres tidlig på året, gjerne samme helgen som rasepokalløpet.

Rasepokalløpet
Dette løpet er en konkurranse mellom de ulike fuglehundraser i VFK. I klubben finnes  topp hunder innen samtlige raser.  Det har vært meget god kvalitet på deltakerne. De tre beste hundene fra hver rase teller og de fleste raser har vunnet i løpet av denne tiårsperioden.

Utstilling
VFK har i denne tiårsperioden arrangert vår utstilling på Lone camping. Deltagelsen har vært ca. 120 hunder + valper. Kvaliteten på hundenes eksteriør er noe blandet. Noen oppdrettere ser ut til å ha dette elementet med i sin avls strategi mens andre oppdrettere ser ut til å ha en mer avslappet holdning til eksteriør.

Det har vært gjort en del forsøk på å legge sosiale aktiviteter til utstillingen. Oppslutningen har vært noe blandet. Apport konkurranse og ”barn og hund” er en aktivitet som ser ut til å være av interesse.

Følgende hunder er blitt 1 BIG ” Best in show” på VFK sine utstillinger.

1997   ???????

1998   KV    NUCh Rugdelias ECF Melissa          E: Tore Kallekleiv

1999   KV    Rugdelias I M B Messalina             E: Anne Grete Langeland/Tore Kallekleiv

2000   KV    Int. N S UCh. NV-99 Rugdelias I M B Messalina E:  s.o.

2001   KV    Int. N S UCh. NV-99 Rugdelias I M B Messalina E:  s.o.

2002   B     Xalou van Biekenbos.                    E: Svein Hjelle.

2003   KV    Int. N S UCh. NV-99 Nord.v.-02 Rugdelias I M B Messalina : s.o.

2004   B     Brufjordens LX Ponyta                   E: Frank Rørlien

2005   LV    Baltus                                         E: Sølvi Valdersnes

2006   GM   Varåsens Zamita                           E: Henning Skjalg Fureli

Instruksjonskurs
Klubben har årlig arrangert kurs for nybegynnere. Det finnes en rekke svært dyktige instruktører i VFK. Disse gjør en fremragende innsats og fortjener stor honnør for innsatsen.

Treningsterreng
Det ble jobbet iherdig med å få til et helårs treningsterreng på Rolland. Det var noen få meget engasjerte personer som la mye energi i dette prosjektet. Det ble klippet brake, satt opp gjerder etc. men ettersom dette prosjektet ikke fikk nok personer til å dra lasset trakk VFK seg fra dette samarbeidet.

Klubben har i de seneste år leid treningsterreng på Brandseth i Vossetraktene. Det er også blitt arrangert offisielle fuglehundprøver i terrenget. Medlemmene er spent på hvorledes bl.a. fuglebestandene utvikler seg i dette bynære treningsterrenget klubben disponerer.

Slik kan det gå, ”berre ein hund”

Flg. har vi sakset fra BT.

Konen min og søstrene hennes hadde nok ikke vært her i dag, hvis det ikke var for hunden, sier Norvald Bergfjord fra Åsane. Han har siden 1987 leid hytten som hører til en fellesstøl på Nåsen i Jordalen på Vossestrand.
Fredag kveld var konen og hennes to søstre på overnattingstur på hytten.
Samtidig var Rune Amundsen og Frode Bjerkreim på treningstur med de seks jakthundene sine i nabodalføret Berdalen. Hundene ble sendt på oppdrag to og to. Plutselig forsvant den snart to år gamle tispen Frøy. Makkeren kom tilbake alene. Frøy hadde sannsynligvis fått ferten av en rypeflokk, og var søkk borte.
- Slikt har aldri skjedd før, og vi lette til langt på kveld uten å finne henne, forteller Amundsen.
Til slutt måtte han bare reise uten hunden, men ga beskjed på gårdene i nærheten om den savnede hunden. Også politiet ble varslet.

Nektet å forlate hytten
Frøys forsvinningsnummer skulle bli redningen for tre søstre som overnattet i hytten kloss ved det ytterste tunet på Nåsen.
De fant hunden utenfor hytten, tok den med seg inn og ga henne mat. Etterpå slapp de henne ut, i tilfelle noen lette etter henne.
Frøy nektet imidlertid å gå sin vei, og ble sittende utenfor hytten i flere timer. Til slutt forbarmet kvinnene seg over hunden, og lot den komme inn i hytten igjen. Deretter gikk de og la seg. Frøy fikk overnatte på soverommet til en av kvinnene.
- Klokken halv seks ble Mette vekket av at hunden slikket henne i ansiktet og klynket. Da var hytten full av røyk, forteller svogeren, Norvald Bergfjord.
Hunden slo alarm i siste liten. Det var tatt fyr i taket rundt pipen, og brannen spredte seg raskt.
Takket være Frøys vekking, kom de tre kvinnene seg ut i tide. De bar litt preg av å ha pustet inn røyk, men fikk ingen større skader.

- Glad de overlevde
- Vi er veldig glad for at det ikke gikk liv, sier Bergfjord.
Kvinnene fikk varslet på gården til Alf Kåre Naasen, som ligger kloss ved hytten. Folk fra grendene Nåsen og Jordalen kom til for å slokke, men hadde lite å hjelpe seg med. Flere brannslukkingsapparat ble tømt uten at brannen kom under kontroll.
- Det var vanskelig å komme til med pulverapparatene siden det brant i taket over himlingen, forteller Trond Olav Neteland fra Jordalen. Naboene var klare til å evakuere nærmere 100 kyr, okser og kalver som holder til i fjøset bare 30 meter unna hytten.
Matfar Rune Amundsen er i ettertid glad han ikke fant igjen Frøy da han skulle reise hjem fredag kveld.
Frøy ble i går kveld innlosjert hos sin mor og sin bror. De engelske setterne har tilhold i hytten til Frode Bjerkreim på Vossestrand.
- Som en av damene sa til meg: Det må ha vært skjebnen. Nå må vel Frøy få noe ekstra godteri når hun kommer hjem, sier han.
Hytten som brant fikk store skader i taket, og vannskader etter slukkingen overalt.
- Vi har lagt duk over taket, så får forsikringsselskapet se på skadene, sier Norvald Bergfjord, og lurer på om han fortsatt får leie hytten etter reparasjon eller riving og gjenoppbygging.

Om Frøy fikk noe ekstra godteri når hun kom hjem, vites ikke….(reds.anm.)

Fuglehundforum
Medlemsbladet ”Fuglehundforum” var et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Norgeklubbene. Bladet var til tider meget bra, men krevde stor innsats fra engasjerte personer. Etter hvert kom internett inn i de fleste fuglehundhjem og da døde ”Fuglehundforum” sakte men sikkert. Resultatene som stod på trykk var ofte ”svært gammelt nytt” for de fleste når bladet omsider lå i postkassen. 

Dommerutdannelse
VFK sitt dommerutvalg består av meget kompetente og engasjerte personer. Måten VFK har utdannet sine dommere på er blitt lagt merke til over det ganske land. Dette har også resultert i at klubben disponerer svært dyktige dommere med solid forankring i praktisk utøvet jakt. Jeg nøler ikke med å utrope klubbens dommere til å være i den absolutte dommerelite i kongeriket. Følgende personer er utdannet som dommere i denne tiårsperiode:

Morten Åsbø, Anders Hetlevik, Jan Rune Sunde, Bjørn Monsen, Elin Dugstad, Helge Kråkevik, Terje Natland og Svein-Erik Bowitz.  

Blir hundene våre bedre?
Hvis man spør personer som har drevet med fuglehundsport i noen tiår så får man svært forskjellige svar. Noe enkelt svar finnes ikke, og avlsrådet i NESK vil trolig gi et annet svar en avlsrådformannen i NPK.

Ser vi på registreringstallene så viser de en interessant utvikling.

Kilde: Dog Web NKK.

For at denne tabellen skal ha en mening bør man gå inn og analysere tallene nærmere. Hvor mange hunder kommer til start på fuglehundprøver? Hvor stor prosentandel blir premiert og hvor mange av disse blir godkjente avlsdyr? Hvor mange av disse hundene havner oss folk som gir de jakttrening? Jeg tror bl.a. at de tallkolonnene i egenskapsregistreringen på fuglehundprøver vil gi oss verdifulle data om hvilke hunder vi skal avle på i fremtiden. Av tidsmessige årsaker har jeg ikke anledning til å gå dypere inn i dette, men det kunne kanskje være et aktuelt tema på et medlemsmøte.

Irsk Setter seiler opp
Ingen innenfor fuglehundsporten kan ha unngått å oppdage den formidable fremgangen irsk setter har hatt på fuglehundprøver de seneste 10 år. Man kan trygt slå fast at denne trenden også gjør seg gjeldende i vårt distrikt. Kvaliteten er vesentlig høynet på irsk setterens dugelighet på jakt. Om de øvrige egenskaper, eksteriør, helse og gemytt, er blitt bedre på Irsk Setter, vet forfatteren ikke. Det er etter min mening svært viktig at vi har med oss alle vesentlige egenskaper for at vi skal konkludere med at en rase har avlsfremgang.

VFK har mange fremragende hunder
Forfatteren er av den mening at VFK har prima hunder innenfor samtlige raser og jeg har en følelse av at de aller fleste er blitt betydelig bedre i løpet av de 30 år jeg har drevet aktivt med fuglehunder. Hvor mange jaktprøvepremierte hunder som har deltatt for VFK i denne tiårs periode vites ikke, men det er ikke få. Hvor mange av disse som har fått 1.premie vet jeg heller ikke, men det ville tatt mye spalteplass å presentere disse i denne sammenheng. Jeg har derfor valgt å presentere samtlige hunder i VFK som er blitt champion i denne tiårs perioden. Dette er hunder som har vist at de lever opp til klubbens formålsparagraf.

Pointer Emil er kongen
Det vil være riktig å presentere en spesiell hund i VFK som fortjener spalteplass i klubbens jubileumstidsskift. Denne hunden har dokumentert at den er i besittelse av alle ønskelige egenskaper. NUCh NJCh Westpoints Emil til Øystein Johnsen i Os.

Denne dobbelchampion har ca 250 poeng til jaktchampionat, 4 CACIT, en rekke høye plasseringer i høystatusløp, fungerer glitrende på skog, fjell, lavland og fått tittelen ”Årets Pointer” i Norge 4 ganger.

Her følger en oversikt over de hunder som er blitt  champion i perioden.

Opplysningene baserer seg på de opplysninger jeg har fått fra styret og kontaktpersoner fra de ulike raseklubber i Hordaland.

Breton

N J(K)Ch N JCh  Geilane`s FP Fleurie (Hagaløkken's Peik- Brufjorden's Bcb Frøya) E/F: Egil Greve 

NUCh Monnet II (Ante - N J(K)CH N JCH  Geilane`s FP Fleurie) 

E/F: Egil Greve 

Jaktchampion.

NUCh N J(K)CH N JCh  Geilane`s FP Fleurie (Hagaløkken's Peik- Brufjorden's Bcb Frøya) E/F: Egil Greve 

Engelsk Setter

Utstillingschampion

NUCh Vestviddas Teeny Lass (Morkhaugens Fanken – Vestvidda`s Patch).          

E/F: Odd Opheim

NUCH Vinsterfjellet's Corvette (Sam- Vinsterfjellet Vette)

E/F:Robert Brenden

NSUCH NJCH Sletthallens Cash    (Cash - Salesgirl)

E: H R Astrup F: Fredrik Aalerud    

Jaktchampion.

NJCH Øyers Roy (Finnevellens Baggen- Russlids Miss Janken)

E/F: Bjørn Monsen

NJCH NSUCH Sletthallens Cash    (Cash - Salesgirl)

E: H R Astrup F: Fredrik Aalerud    

Gordon Setter

Utstillingschampion

NUCh Blandevannets Smirnof (Smålenets Rakki - Hurlumheias Baileys) E/F:Torill og Per Hartwig.
Int. NUCh, NV-05 Q-Bic's Epo (MARKPR Anders - EUUV-97 KBUV-97 Q-Bicks Clara) E/F: Livar Frøyland

Irsk Setter

Utstillingschampion. 

NUCh Lightfoot Winnie(Rødliens Mia Tucka -Kaisa) 

E/F: Martin Vivås. 

NUCh Rødliens Heidi (Tydalens David - US Fresca)

E/F:Johan F.Kayser/Laila Hope. 

NUCh Nordlangelands Aqasi (Setterly Cæsar - Livalines Easy)

E/F: Per Sandanger.

Jaktchampion

NJCH    Valeheias Killakee     (Rødliens Mia Tucka-Valeheias Indi) 

E/F: Roald Kjellevold.

Pointer

Utstillingschampion

N UCh Tjuvreisens Ramp (Kjønigs Perek-Vega)

E/F: Harald Brattebø

N UCh N JCh Westpoints Emil (Westpoints Hr. Flick- Grousehills Charm.Lady)

E/F: Øystein Johnsen

Int. N S UCh. Mademoiselle de Lacris (Kjønigs Perek- Lurudalens lille Gro)

E/F: Fred Madsen

N S UCh Garmans High Noon (Jamtens Lex- Skogstjernas Silver Cheeta)

E/F: Gunnar Thunestvedt

Jaktchampion.

N UCh N JCh Westpoints Emil (Westpoints Hr. Flick- Grousehills Charm.Lady) E/F: Øystein Johnsen

N JCh Tverrfjellets De Soto (Rebell av Sivertsvik- Hekkefjellets Nakiska)

E/F: Robert Colbjørnsen

N JCh Westpoints Bella ( Gunde av Jibell- Westpoints Brunette)

E/F: Bjarne Sander

N JCh Hopfossens Harley (Afferns Plugg- Hopfossens Lina)

E: Atle Halvorsen, F: Karl Jordan.

Korthåret Vorstehhund

Utstillingschampion

N UCh Rugdelias ECF Melissa, (Falko v.d.Reiterstadt – Kongstorps Cleopatra)

E/F: Tore Kallekleiv.

N UCh. Hallingfjellas Arb Karron, (Våkefjellet's Bonso/Rugdelias Ecf Raia).

E/F: Jan Nilsen.

Int. N S UCh. NV-99 NordV-02 N JCh Rugdelias I M B Messalina (Blo-Del Rade Savic/Rugdelias Ecf Melissa).E/F: Anne Grete Langeland/Tore Kallekleiv

Int. N S UCh. Rugdelias K M S Zenobia (Geggens Solo/Rugdelias I M B Messalina), E/F: Anne Grete Langeland/Tore Kallekleiv

Jaktchampion

Aasatrua's G B B Pontiac, (Våkefjellet's Bonso/Aasatrua's Elj Boffa)

E/F: Robert Brenden
Kvitnyken's A T P Nikita, (Aasatrua's G B B Pontiac/Trixi),

E/F: Robert Brenden

NJCh Mosseborgen's Cbk Cleo, (Hallingfjellas Arb Karron/Stallogaisa's Bosselini), E/F: Eirik Fuglum 

NJCh Rugdelias I M B Messalina (Blo-Del Rade Savic/Rugdelias Ecf Melissa),

E/F: Anne Grete Langeland/Tore Kallekleiv

Jaktchampion kombinert

NJCh (K) Ulvesvollens BSI Ani (Irgas/Sigma),

E/F: Trond Leganger

Strihåret Vorstehhund

Utstillingschampion

NUCH Salsa av Raisjavri (Engeltjønns A Bart /Maya av Raisjavri)
Eier: Morten Soltvedt

NUCH Mia av Raisjav`ri (N JCH Varg/N JCH Håkersløkkens D. Tina)
Eier: Anne Cathrine Wie-Soltvedt

Vinnere høystatusløp
Flere av klubbens hunder er stadig å se i høystatusløp-finaler over det ganske land. En rekke meget gode premieringer er oppnådd og klubben har dessverre ikke full oversikt over alle premiene som er oppnådd. Vi har derfor valgt å kun presentere vinnere i denne sammenheng.

Som en kurositet kan nevnes: Samtlige hunder som har vunnet høystatusløp for klubben er også oppdrettet på Vestlandet.

Norsk Derby.

1999 IS Pollux (Rødliens Zeus – Liatoppens Go On Nikita) Terje Negård.
2004 KV Sogneexpressen`s Mira (NJ Ch Aasatruas Pontiac – Cita Del Lessini) Eirik Fortun. 

Unghund Grand Prix.

2006 KV NV 06 Rugdelias NMJ Lucilla. E/F/: Anne Grete Langeland/Tore Kallekleiv

NM

Lavland

2001 P N JCh Hopfossens Harley (Afferns Plugg- Hopfossens Lina) E: Atle Halvorsen, F: Karl Jordan.

Avslutning
Har vi fått svar på om vi lever etter VFK sin formålsparagraf?
Har vi nådd et mål eller skal kursen endres? Våre forfedre, stiftere av VFK, besluttet at vi skulle ha som mål å ta med eksteriør også i vårt arbeid. Er hundene våre så kjekke å være i lag med, samtidig så god på jakt, at vi kan ta oss råd til å også vektlegge eksteriør. Mange vil kanskje mene at en pen og kjekk hund som er ubrukelig på jakt, er en helt uinteressant hund for en jeger.

Min erfaring med velbygde hunder er at de har lengre funksjonstid og det er en estetisk nytelse å se en hund ”flyte” i terrenget. Dårlig hårlag og poter kan også skape begrensninger for den aktive jeger. De mindre velbygde har en tendens til å bli utslitt i kroppen tidligere enn vi forventer.

Gemyttet er etter min mening den aller viktigste egenskapen til en fuglehund. Gemytt har med intensitet, utholdenhet, dresserbarhet, samarbeidsevne, utnyttelse av vind og terreng, ja, faktisk det aller meste. Jeg vil ikke kunne leve med en hund som ”gauler” i hundegården eller vil sloss med andre folk eller hunder.

De fleste har også merket seg de klimaendringer som gjør seg gjeldende. Det våte blir våtere og det tørre blir tørrere. Skogen kryper oppover fjellet og de store åpne vidder krymper. Tilpasser vi vårt hundemateriell etter denne endring, eller skal vi endre kriterier? Skal vi tilstrebe å avle på hunder som revierer tettere og holder bedre kontakt med eieren.

Vår teknologiske verden gjør oss i stand til å finne vår hund i stand de fleste steder, så det er kanskje bare en liten ”regelendring” som skal til?

Samfunnet endrer seg også, flere kikker på vår aktivitet, hva blir viktig å prioritere i de kommende år. I min jakthundkarriere mener jeg å ha oppdaget at fuglehundsporten tilpasser seg samfunnsutviklingen. Felling på prøver er snart historie, hagla er erstattet av startrevolver, vi har innført krav til apport for de dyrene vi ønsker å avle på. Det tilrettelegges for at kvinner, barn på 12 år kan konkurrere med vår grand old man Egil Greve på samme parti. Vi observerer at alle kategorier av mennesker kan hevde seg i toppen av fuglehundsporten. Dette tror jeg vil være positivt for fuglehundsporten, men om dette vil gi oss bedre jakthunder over tid er jeg ikke like sikker på.

Jeg blir oppriktig glad når jeg får jakte over hunder som jaktchampion Westpoints Emil. En fantastisk behagelig hund, en jeger som gir meg feite skytesjanser. En stor hund rører ved mitt aller innerste. Det er helt sikkert en stor fornøyelse å eie en slik hund, og vi kan godt tenke oss at Øystein Johnsen har det kjekt på jakt.

Det overordnete spørsmålet for fuglehundsporten er imidlertid:

Hvordan avler Emil?

Kan vi få videreført Emils kvaliteter slik at alle våre etterkommere kan jakte med ”Emil” de neste åtti år.

Tore Kallekleiv